Datoen,
den 18. mars, en dag før min bestemors bursdag, født i 1896, dro Birger-Jan og
jeg til Lofoten. Jeg har det med å bli invitert av gode venner på tur, ikke vet
jeg hvorfor, men det har gjentatt seg ofte i det siste.
Nå
var det slik at jeg kunne dra, og andre ville ikke, derfor ble det tur på meg.
BJ hadde bestilt plass på en luksus-hurtigrute, "Nordlys", over fjorden til Svolvær, bilen
var med, og vi "landet" der utpå kvelden. Hotellet på kaikanten ble
inntatt, etter en fantastisk god Pizza i en lokal restaurant. En liten en på
rommet, og vi lå over til neste dag.
Da
invaderte vi det lokale Friomsorgs-kontoret i Svolvær, hvor vi fikk kaffe og
siste nytt, samt en lokal sherpa, som skulle hjelpe oss de vanskelige veiene
til målet vårt, nemlig LOFOTTORSKEN. Vi kom fram til Henningsvær, der vi hadde
avtale med et lite fiskebruk, der aktiviteten var stor. Vi ble svært imponerte over mengden
av fisk og størrelsen. Det var nesten ikke mulig å finne "kokfesk" -
det formelig veltet inn tonnevis med stor feit Skrei, og hele bruket var i
arbeid, mange innleide arbeidere fra fremmede land, de lo og koste seg i sola.
Jeg har jo slev erfaring fra Lofothavet, etter en sesong på Røst, men de
mengder man fikk her i Henningsvær i år, kan ikke sammenlignes med det vi tok
opp. BJ og vår lokale guide, fant fort fram til den ferskeste fisken, og de
hadde allerede skåret tunger i kilovis, vi ble hindret av en stor trailer, som
skulle hente fisk. Dette blir et større problem innover veiene, som har
standard siden 1929 i bredden. Asfalt kan ikke gjøre veiene bredere, og det var
en stor utfordring å komme oss fram i landsdelen, på grunn av disse
"drapstrailerne" som kjøre midt etter veien, også i tunnellene, der
de flekker taket av hengerne, og kjører videre.
Vi
fikk oss flere hundre kilo fisk, mest torsk, BJ rotet litt i sløyebenken, og
fant fram til torskemager, som han påsto kjærringa skulle ha? Vel rogna var så
stor at det var rent hæslig, levra likeså, det meste av fiske fikk vi anbrakt i
bilen, og da var det tid for at besøk på det lokale hotellet. Vi fikk både
kaffe og kaker, og en god samtale om mye. Ett problem er ved at man fisker
eller kjøper mye fisk, den skal "prekeveres". Det er da man angrer på
all kjøpingen. Men da vi forlot Henningsvær i retning Svolvær, og videre nordover
via "Lofast", ble det sendt mange bekymringsmeldinger over
Vestfjorden; all fisken skulle nemlig gjøres til raskest mulig, og vi kom til å
være seint på kvelden ved utgangspunktet, med flere hundre kilo fisk.
Storsjefen fikk beskjed om avhenting, og vi ankom Valosen Kultursenter, etter
en flott og minnerik tur via Lødingen, ferje til Bognes, og «Hamarøya Rally»,
men politiet, som kjørte forbi oss til og med inne i tunnelene. En
Drapstrailer, holdt på å krasje inn i oss, da tilhengeren hans var for bred og høy;
varmgnistene bare fauk om kring, og vi var glade da vi så enden på disse
tunnelene
Jeg fikk lastet inn mine
kilo i min bil, og dro til Saltdal, der jeg fikk "prekevert" fisken
etter hvert. Det ble mye mat, på alle fat. Personlig likte jeg best den flotte
turen, der vi fikk tatt mange fine bilder, og stemningen var høy. Jeg har aldri
før kjørt akkurat den veien, men "Lofast" var en god løsning. Vi var
innom flere fylker, før vi igjen havnet i vår langstrakte Nordland.
